Søndag ettermiddag. Koser meg i nysofaen med kaffe, nyheter, youtubevideoer med fagrelatert innhold, mens sola skinner og lokker utenfor vinduet. Jeg titter ut og har bestemt meg for å ikke stresse med tur idag. Jeg vil "bare" gjøre akkurat det jeg har lyst til og nå er det å sjekke retorikkvideoer. En av mine pasjoner.
Lytter. smiler. Han er god. Foreleseren. Må flytte meg litt i sofaen for sola skinner rett inn i ansiktet. Den står over Fløya. Får suget i magen. Tursuget. Ser tilbake på videoen. Blir fanget. Lytter. Smiler. Er interessert, engasjert. Sola tar meg igjen. I ny vinkel inn vinduet. Jeg flytter hodet så sola skinner kun på vidussprossen midt mellom glassene. Trykker på returknappen. Mistet noe, hørtes interessant ut. Så varmt det ble. Sola er varm.
Sitter i bilen :) Med sekk og litt varmt tøy. To brøskiver og en flaske med vann og et par energitabletter. Når jeg går tom, går jeg fryktelig tom. Turen er alt for viktig til å bli ødelagt av ubalansert energi. Ja, tur ble det! Også idag!! Klarte ikke la dagen gå fra meg uten. Sola klarte det! Men klokka ble to :)
Johooooooo, suser gjennom ukjent landskap med bilen. Musikken er på. 1 time å kjøre. Søkte på nett etter gode turer. Jeg blir kjent. Ser fjordene, fjellene, smale veier, humpete veier. De blir enda smalere. Og til slutt bare grus. Herlig!!! GPS-en sier: "du er fremme ved målet ditt". Elsker utviklings-dippeduppene våre! Der er parkeringsplassen, med flere biler. Det må være her. Jeg spør barnefaren for å være sikker. Jada, her er det. Stien er tydelig.
Sekken er lett, påkledningen perfekt. Savner kun hanskene mine. Men det går bra. Etter god oppstart, småjogger jeg. Yr. Glad. Har lyst å omfavne hele fjellet :) ta det inn med alle sanser. Rulle meg i den. Men behersker meg. Tenker på Anita. Like tullete glad i mye. Vi hadde nok ropt hadde vi vært sammen. Føler meg komplett og heldig.
Puster og peser og er glad jeg er alene idag. Lar pusten pese og kjenner at kroppen har det godt. Ser en og annen familie på tur. De små tassene tasser godt opp fjellsiden. Flotte familier. Tar ungene med seg.
Jeg blir varm. Etterhvert svett. Burde tatt ull underst. Mot toppen blåser det og det blir kaldt innerst. Vet jo det. Leter alltid etter antall og klesstoff som passer best til hvilken type tur :) Den røde ulltrøya dras opp av sekken. Halvhanskene også. Jubler litt høyt for meg selv. Har egentlig lyst å rope ut, men det får holde med et ihaaaaaaaaaaaaaaaa! Smiler bredt. Det vekker ikke oppsikt i allefall. Nyter i fulle drag. Får assosiasjoner til Gjævers film "Mot Naturen"... bare at jeg ikke har dårlige tanker å drasse på.
Spør det unge parret på toppen om de vil ha et av bildene jeg tok av toppen. Far og sønn stod på toppen. Med rød jakke og blå jakke. Flotte toppbilder der fjellet stuper ned i vannet. To små prikker øverst. De blir glade. Begge to forskere. En danske. En svenske. I Tromsø. Olje. Is. Miljø. Polarinstituttet. Hyggelig møte. Selvsagt gikk praten om hva som ble viktig med sønnens dobbeltspråk og lesing når de får høre mitt arbeidsliv. Jeg får mange historier slik. Stort sett alltid en historie. Det er fint. Det bekrefter det jeg tenker. Og jobber med. Om lesing.
Både forskerparret og et barnløst par snakker om dørstokken for å komme seg ut. Det sporty forskerparret overtalte den dobbeltspråksnakkene sønnen som helst ville være hjemme med kompisen sin. De barnløse løp jeg forbi på vei opp. De nådde målet da jeg var klar for nedtur. Etter å ha spist. Etter å ha prata. Etter å ha knipset mere bilder. De smilte. Var glade. Og andpustne. Og runde. Han hadde løpt opp fjellet en gang pr uken tidligere. I Lofoten. Nå hadde han ondt i Lysten. Heldig var han som hadde fruen som pushet :)
- Hvordan staver man kjærlighet, spurte Nasse Nøff
- Man staver ikke kjærlighet, man føler den, svarte Ole Brum
