tirsdag 6. januar 2015

Hamarøy - Bronkitt, bursdag og årets første fjelltur


Sola har snudd og juleferien er over.

Men vi har feira nyttårsaften på hytta! Fantastisk. Terje kjøpte til og med feil batteri til radioen, så vi hadde kun oss selv, hytta, naturen og en og annen kjær telefon fra kjente og kjære til underholdning i 4 dager. Tankene fikk lov å være lange og vi fikk være ganske så fokuserte. Ikke så værst, hva? Det passet perfekt der og da etter en hektisk høst og  koordinerende, men hyggelig juletidsorganisering.

2. januar i dag. 20 årsdag til Sandramin som bor i London og flytter inn i nyleiligheten i dag. Hurra for henne og det søteste parret hun og Sam. Vi her i nord feirer med å dra på årets første lille fjelltur!!! Ihaaaaaaaaa! Med bronkitt og julesyk siden lillejulaften, var turen etterlengtet og bare helt delishes, balsam, nytelse, ubeskrivelig!

Sjekk den utsikten, ... i dobbel forstand ;) :


Steigenfjellene bak til venstre

Det blir lysere og lysere ute nå, den mørkeste tida i vinter e over, men blåtiden dominerer enda. Idag hadde vi lyset fremme ca fra kl 09.30 - 13.30. Bildene er tatt i 12.00-tia.

Utsikt over Stollofjellene



Hamarøy så vakker!

Sjekk det området! Den bakken, de fargene, det fjellpartiet! :) 

Myk mose, glattpolert fjell som bølger seg under himmelen, utsikt og luftig natur... e bare forelska i dette og lykken kryper inn under huden. 







Sansene - enkel glede :)

Hva skulle vi gjort uten sansene våre??? Tenk deg maten, vinen, naturen, parfymen, duften av varm kropp, ... uten å kunne sanse det. Wow!!

Vil så inderlig dele sanseopplevelsene fra turen. Store, nære bilder av våt mose, vinterland, hard stein, sildrene bekker, grønn gran, barnålene, jorden, naturen blir det nærmeste jeg kommer... funker det??




Da går vi hjem. Mørket faller snart helt og dekker det vakre landskapet på nytt så vi får hvile og nyte entusiasmen den har gitt.

... naturen er ikke firkantet. Det er det bare vi mennesker som er, og vi gjør det kantete for hverandre.


Fra fjellstue til fjellstue over Finnmarksvidda - med stemningsvideo :)


Finnmarksvidda, rett og slett!






Nytt eventyr, nye barrierer, nye erfaringer. En fantastisk flott skitur over Finnmarksvidda med verdens herligste turjenter. 4 dager og 3 overnatninger i betjente fjellstuer med et aldeles flott vertskap, herlige gjester og ikke minst egen gjeng med godt humør. 

Mer detaljer og informasjon om turen i forrige blogginnlegg.




Høytlesning på turen er et must :)


Å dele noe på våre turer er fint. Det være seg en liten overraskelse, et spørsmål, en historie, en rett, en kultur...


Min lille deling, en anekdote om refleksjoner og tanker om livet, litt enkel livsvisdom kanskje...


En båt la til kai i en liten meksikansk landsby. En amerikansk turist komplimenterte en meksikansk fisker for den fine kvaliteten på fisken hans og lurte på hvor lang tid det tok å fange fisken.
"Ikke særlig lenge" svarte meksikaneren
"Men hvorfor var du ikke lenger ute og fisket mer?" spurte amerikaneren.
Meksikaneren forklarte at den lille fangsten var mer enn nok til å dekke hans og familiens behov.
Amerikaneren spurte om hva fiskeren gjorde med resten av tiden sin.
"Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna mine og tar en siesta med min kone. Om kveldene drar jeg inn til landsbyen og treffer mine venner, tar et par glass øl, spiller gitar og synger noen sanger. Jeg har et rikt liv".
Amerikaneren ble ivrig. "Jeg har en MBA fra Harvard og jeg kan hjelpe deg! Du burde begynne å fiske lengre hver dag og selge den ekstra fangsten. Med fortjenesten du da får kan du kjøpe deg en større båt".
"Og etter det?" spurte meksikaneren.
"Med pengene den store båten vil gi deg kan du kjøpe en andre og tredje båt inntil du har en hel flåte med trålere. Istedenfor å selge fisken til en oppkjøper kan du forhandle direkte med foredlingsfabrikkene og kanskje til og med åpne din egen fabrikk. Da kan du flytte fra denne lille landsbyen til Mexico City, Los Angeles eller til og med New York og derfra kan du styre ditt enorme nye konsortium".
"Hvor lang tid vil det ta?" spurte meksikaneren.
"Tyve, kanskje femogtyve år," svarte amerikaneren
"Og etter det?"
"Etterpå? Vel min venn det er da det begynner å bli virkelig interessant" svarte amerikaneren smilende. "Når businessen blir virkelig stor kan du begynne å spekulere i aksjer og tjene millioner".
"Millioner? Virkelig? Og etter det?" spurte meksikaneren.
"Etter det kan du pensjonere deg, flytte til en liten landsby ved kysten, sove lenge, leke med barna dine, fiske litt, ta en siesta med din kone og nyte kveldene sammen med vennene dine."
.............................................................................         
      
Cecilie motiverer med sitt tursmil og energi :) 


Sola skinte og været var med oss hele veien. Siste bakken fikk vi kjenne på noe vind slik at vi kunne føle at vi faktisk hadde hatt litt vær :) :)





Tenk at noe så enkelt, kan være så vakkert!




Ikke mange scootere i løypa, men helt greit og ganske så sikkert i grunn i fall noe skulle skje.

 Min herlige datter hiver seg med på påsketur over vidda. Om hun hadde villet, hadde hun nok brukt mindre tid enn det vi gjorde på turen. Sprek, rask ungdom og kanskje mer sulten på tempo enn vi med flere år på oss, gjør meg imponert og stolt av henne. Og lykkelig over at vi kan dele slike turer :)








Turplanlegging - Finnmarksturen med detaljer, utstyrsliste og erfaringer

Fabelaktig tur med verdens beste jentegjeng.

Solveig inviterer til tur over Finnmarksvidda!! Hvem vil være med?? Vi møtes i Alta :) :)

Startdag fra Alta 11. april 2014 med avslutning i Karasjok tirsdag 15. april 2014. Jipppiii!!

Sandra er med! Ho kjører fra Kirkenes sammen med Eva Karin, Trønderjentene tar fly fra Trondheim til Alta og moaaaa kjører fra Tromsø. Etterhvert samles vi og møtes inne på hotellrommet og hilser på de vi ikke kjente fra før. For et herlig gjeng!! Sandra fyker til Alta-venninnene som yngste jente på laget med sine 19 år ut på kvelden før vi starter. Den eldste er vel Eva med sine vakre 50. En aldeles leken og flott gjeng.

Jentene er vant til aktiviteter på hver sine måter og har mer eller mindre vært på lange eller korte turer før. Vi forhører oss i resepsjonen hvor det er lurt å starte fra og bestiller maxitaxi som kjører oss til toppen av draget over Alta.

Første dag blir i strålende sol og ikke så alt for langt. Alta - Jotka fjellstue er første strekning og det er fint med rolig start så vi får gått inn utstyr, bli kjent med hverandres tempo, kjenne på gli og bare skravle som jenter flest. Det viste seg at vi ble kjørt lengere opp enn beregnet og fikk overraskende korte 10-12 km første dag. LITT i korteste laget, men vi utnytta dagen godt med tid i solveggen på fjellstua, kortspill god mat og mere prat. Pris på overnatning eksl. dyne og mat : kr. 220,-

Dag to: søndag 13. april. Terje har bursdag og får gratulasjoner over telefon. Ruta er Jotka - Øvre Mollisjok fjellstue. 

Den lengste strekningen på 32 km. Nydelig tur, flatt, over et av de største vannene, blikkvindstille, lite vann og slitne jenter mot slutten av dagen. Pris på overnatning: kr 250, mat kr 70 (frokost og matpakke).

Vi har en lang pause midt på dagen i sol"veggen". Vi oppdager at vi har litt lite vann med, men det går aldeles flott.

Mens vi sitter og spiser får jeg lyst å dele en liten historie fra boka jeg har tatt med "Gamle vise menn og kvinner - tanker til neste generasjon".


Historien med refleksjoner og tanker om livet, litt enkel livsvisdom kanskje...

En båt la til kai i en liten meksikansk landsby. En amerikansk turist komplimenterte en meksikansk fisker for den fine kvaliteten på fisken hans og lurte på hvor lang tid det tok å fange fisken.
"Ikke særlig lenge" svarte meksikaneren
"Men hvorfor var du ikke lenger ute og fisket mer?" spurte amerikaneren.
Meksikaneren forklarte at den lille fangsten var mer enn nok til å dekke hans og familiens behov.
Amerikaneren spurte om hva fiskeren gjorde med resten av tiden sin.
"Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna mine og tar en siesta med min kone. Om kveldene drar jeg inn til landsbyen og treffer mine venner, tar et par glass øl, spiller gitar og synger noen sanger. Jeg har et rikt liv".
Amerikaneren ble ivrig. "Jeg har en MBA fra Harvard og jeg kan hjelpe deg! Du burde begynne å fiske lengre hver dag og selge den ekstra fangsten. Med fortjenesten du da får kan du kjøpe deg en større båt".
"Og etter det?" spurte meksikaneren.
"Med pengene den store båten vil gi deg kan du kjøpe en andre og tredje båt inntil du har en hel flåte med trålere. Istedenfor å selge fisken til en oppkjøper kan du forhandle direkte med foredlingsfabrikkene og kanskje til og med åpne din egen fabrikk. Da kan du flytte fra denne lille landsbyen til Mexico City, Los Angeles eller til og med New York og derfra kan du styre ditt enorme nye konsortium".
"Hvor lang tid vil det ta?" spurte meksikaneren.
"Tyve, kanskje femogtyve år," svarte amerikaneren
"Og etter det?"
"Etterpå? Vel min venn det er da det begynner å bli virkelig interessant" svarte amerikaneren smilende. "Når businessen blir virkelig stor kan du begynne å spekulere i aksjer og tjene millioner".
"Millioner? Virkelig? Og etter det?" spurte meksikaneren.
"Etter det kan du pensjonere deg, flytte til en liten landsby ved kysten, sove lenge, leke med barna dine, fiske litt, ta en siesta med din kone og nyte kveldene sammen med vennene dine."
.............................................................................

På Molisjok tok vi badstu og savnet rødvinen!! Ingen av hyttene serverer vin eller øl! Og ... det visste ikke vi, men noen av de parrene vi møtte underveis visste. De hadde med seg god vin i dunk! Som vi misunte :) 

Dag tre: mandag 14. april. En aldeles nydelig dag. Ruta er Mollisjok - Ravnastua. 25 km.

Vi treffer stadig på fine folk i løypa. Noen fra Alta som Sandra kjenner godt fra håndballjentene (foreldrene deres) og vi treffer på to spreke mannfolk som kommer skjøytende i full fræs. Den ene er kanskje i en alder mellom 60 og 70. De har en dagstur fra Alta til Karasjok!
men noen av de parrene vi møtte underveis visste. De hadde med seg god vin i dunk! Som vi misunte :)

Da vi kom frem til Ravnastua møtte vi en eier vi vel i grunn syns var litt vel lokal først. Men, oj, det viste seg at han var både sosial og veldig stemningslager!! Under kveldsmiddagen, som ble servert i fellesskap til alle som bodde der, dro han frem trekkspillet!! Satte seg sammen med oss alle og dro på med masse tekster og ... vi sang. Trønderjenta vår som spilte gitar, fikk gitar i fanget og kasta sæ med, ... eller ble vel i grunn tvunget med til fryd for alle. En cognac ble servert overraskende til dessert til de som ville ha og stemningen, latteren og smilet satt bredt hos alle!!! :)

Dag fire: Ruta Ravnastua - Assebakte.
15 km på siste etappe tok litt over 2 timer. Masse bakker opp og ned og vi fikk testet tøffheta vår i de siste nedoverbakkene som er på kilometervis, i scooterløyper. Her var det godt med fjellski, stålkanter og feller for å regulere farta i de isete, smale scooterløypene.

I Assebakte hadde Sandra parkert bilen sin og vi kjørte inn til Karasjok. Derfra skilte våre veier, hun kjørte til Kirkenes, mens vi andre jentene tok buss til Alta. Der sto min bil og Eva sin bil klar for å kjøre videre hjem.


......................................................................................................

Generelle erfaringer


Vannmengde
Kunne hatt camelbacken med. Det ble for lite med èn vannflaske/brusflaske på dager med 32 og 25 km lange strekninger. Vi måtte smelte snø ned i flaskene for å ha nok. Det gikk greit, men neste tur er camelbacken med!

En annen erfaring vi gjorde var at det burde vært med èn en ekstra tube med rødt universalklister. Det gikk greit og vi gikk ikke fri, men vi var bare totalt heldige med været, sola skinte og det KUNNE vært bruk for mer klister. Vi hadde totalt to tuber med på hele gruppa og ikke alle valgte å bruke klister. Dersom alle 6 hadde hatt behov for det alle disse 4 dagene, hadde det blitt for lite med 1 tube. Vi ville selvsagt tatt fellene på om det ble nødvendig, men det gav best gli bortover og nedover med klister.

Smurning og feller
Vi hadde stort sett varme dager. Vi hadde stort sett 0-noen pluss. I sola var det + 15 grader da vi kom til Jotka og særlig dag 3 hadde vi strålende varm sol. Ingen vindpust dag 2 og 3!!! Helt villt!!! Eneste  mot kveldene og senettermiddagene og tidlig morgen, lugget klisteret vi måtte bruke for å få feste.

Vi startet turen med lilla, men gikk ganske fort over til rødt. Ingen hadde lyst å bruke fellene eller klisteret i utgangspunktet. Men, turen fortsatte med lite feste og èn etter èn begynte å finne sine egne varianter for å finne feste. Det var alt fra rød/lilla, bare rødt, et par feller kom frem og et snev av klister ble også prøvd.

Dag 2 kom klisteret på, selv om noen standhaftig nektet å bruke klister til fordel for gode feller :) Etter at klister og feller kom på, møtte vi den første oppoverbakken på dag 2 fra Jotka. Hjelpes!!! Klisteret klabba!!! Skiene mine gav gav meg 5-10 ekstra cm på strømpelesten, altså med snø under skiene! Jeg som hadde anbefalt klister, knep munnen sammen og tråkket stilt opp fjellsiden. Jeg var redd for at dette ville bli trenden og at vi måtte til med å legge fellene oppå klisteret. Men... da vi nådde toppen og sola tok bedre tak, fikk vi uttrolig godt feste! Både bortover og nedover! Nyyyydelig gli ble det. Perfekt! Og... det ble løsningen resten av turen.

Morgen og kveldstemperatur gav lugging
På senettermiddag, kveld og tidlig morgen lugget klisteret for oss pga temperaturen var så lav. Men, det varte ikke lenge før sola varma både vær og klister til å gi oss super gli igjen. På ettermiddagen var vi likevel så nært ved å være fremme ved hyttene, at det lot vi bare være slik.

Feller kontra klister
Med denne temperaturen og tørt fint vær, så vi at rødt/hvitt klister var det beste festet som gav både god gli og godt feste. De som valgte å beholde fellene på, hadde ikke den samme glien og fikk knapt noe hjelp i nedoverbakkene med å kunne gli.

Gnagsår
Her må jeg finne noen enda bedre løsninger. Jeg får stort sett alltid gnagsår, selv med godt brukte sko. Så selv om jeg gikk med nye ski-skinnsko, visste jeg at jeg uavhengig av det, ville fått gnagsår. Derfor tapet jeg hver morgen med hvit sportstape.

Rutiner
Det er alltid godt å ha gode rutiner. Det er selvsagt en smaksak, men jeg syns det gir oversikt og ro og jeg vet hvor lenge jeg kan ligge og slumre i egne tanker.

Vi startet hver morgen med god frokost kl. 08.00 og hadde avgang ganske fast hver dag kl. 09.00. Vi gikk stort sett jevnt og hadde et par mindre raster og en litt større matpause. Siste dagen, som var en kortdistansedag, startet vi èn time tidligere fordi vi skulle rekke bussen inn til Alta. Da starta vi  med frokost kl 07.30 og hadde avgang 08.30 for å være sikker på å ha god tid. Vi brukte mindre tid enn vi trudde, 2,15 minutter ned til avslutningspunkt.

Pulk vs ryggsekk
Vi diskuterte i forkant om vi skulle ha pulk med eller ikke. Erfaringer fra venner var variable og synspunktene likeså. Da var det helt greit å gjøre sine egne erfaringer. Finnmarksvidda er ganske flat og vi hadde få stigninger. Fra dag 1-3 hadde vi knapt noen stigninger, mens siste dag var det en del, både oppover og nedover. Her merket vi særlig at man hadde pulk som slet bak deg.

På slik tur med hytteovernatning og mat på hyttene, kunne det vært best å kun ha ryggsekk. Oppoverbakkene kjentes det at pulken var tung å trekke selv om det gikk greit. Pulken var jo ikke tung siden vi hverken hadde telt, mye mat eller de tjukkeste soveposene med. Sandra syns til og med det var patetisk å ha med seg pulk når sekkene var så greie å å bære.

Likevel var det greit på ett vis å ha pulkene med. Her kunne vi igrunn hatt mere med oss med både sikkerhetsutstyr, fjellduk, vann etc.

Vi hadde leid en av pulkene med strikkdrag. DET var en flott erfaring. Strikket gjorde at du slapp nøkkingen i magen for hvert steg du tok. Det er tydeligvis en teknikk å trekke pulk også. For hvis du fant tenknikken, slapp du det værste rykkingen.

Pulsklokka
Jeg er en nerd på å se hvor langt jeg er kommet og hvor langt det er igjen. Det motiverer meg og det er også et aldri så lite sikkerhetsmoment i det. Så pulsklokka eller en gps skal med på neste tur. Jeg brukte mobilen denne gang, men var selvsagt redd for å bruke opp batteri. Pulsklokka vil også være med å vise hvor fort vi går slik at vi kan beregne hvor lang tid det vil ta oss å nå frem til hyttene eller nå de ulike målene vi skal til, beregne når vi trengte å stå opp osv.

Mat
Tur reamat var helt greit å ha med. På noen av måltidene orket jeg ikke spise det og det var greit å ha smurt matpakke eller ha andre letttilberedt mat med.

Lakenpose
Jeg vil investere i tynn lakenpose. Jeg har en fleecepose som var med på denne påsketuren og derfor hadde jeg knapt brukt for dynene vi leide. Det var varmt og godt i hyttene og posen holdt i massevis.

Bukseklær
Skallbukse
swix-skibukse
ull-longs x2
strømper x 3
ullsokker
truser x 4 (brukte 3)
gamasjer

Overkroppklær
Vind- og vanntett jakke med hette
lomme-pakk-bar dynjakke
Ulltrøyer, langarmet x 2
ull-tskjorter x 2
langarmet bomullsgenser x 2
ullvotter + vindtett overtrekk
skihansker
hals
lue

Skiutstyr
Åsnes fjellski med feller
skisko
staver
blå, rød smurning og universal klister (!)

Annet utstyr
Solkrem
solbriller
gnagsårmateriell
medisiner
førstehjelpsutstyr
(fjellduken skal investeres i)
lakenpose
håndduk
toalettsaker
(gps eller pulsklokke skal med neste gang)

mat
vann (camelback skal med neste gang
tur realmat
tørmat
nøtte, sjokolade, bærblanding. (kunne hatt mer av sjokoladesaker med)
rett i koppen

pulk i medium/small størrelse


Jeg valgt å ikke ta med ullgenser, men kun tynne ullplagg, fleece og dun-pakke-jakke. Jeg kunne med fordel hatt en god ullgenser med. Fikk bruk for de to langermede tynn-ullene både på tur og til skift, 2 t-skjortene i tynnull, 2 ull-long, ulltruse. Ulltrusene er et skoop!! De skal handles flere av og gjerne de lange!


Klærne jeg gikk i på ski med
Pga det fabelaktige finværet, gikk jeg med swix-skibukse, gamasjer, superlongs, ull-tskjorte og langarma tynnull + vindjakke. Jeg ble svett, våt og kunne brukt noe lettere på de varmeste dagene. Men helt ok.

Musikk på øret, wiiiiiiiiiii!!!
Det var umåtelig godt å ha Ipad med. Når vi ikke gikk og prata og viddene lå der i solsteiken, musikken spilte Cafè del mar, var jeg mer eller mindre i "himmelen"!!!

Tidsbruk
Første dagen hadde vi èn matpause. De to lengste, 1 lang pause og èn kort. Siste dagen gikk vi uten pauser.

Dag 1 - 10 km
Dag 2 - 32 km og 9,5 timer inkludert pauser
Dag 3 - 25 km
Dag 4 - 15 km og 2,15 timer uten pauser.

Jeg som har litt rygg og leddplager, var spent på hvordan turen ville ta på kroppen. Turen gikk helt fint! Fikk gnagsår og dem var det ikke så mye jeg kunne gjøre med når det først var skjedd. Der må skal jeg prøve ut en såkalt gnagsår-sokk, som Eva Karin hadde med. Dag 3 fikk jeg en bitteliten "kakk" av energitap og jeg gikk fullstendig tom uten grunn etter siste pause rett før vi var fremme. Hadde spist ei brødskive og drukket kakao, men ble tom og skjelven og resten av kvelden var jeg rett og slett bare tom. Ut på kveldne etter litt mat, sang og en cognac, kom energien tilbake. Utover det, sier jeg bare "hands upp" for min gode kropp som bærer meg godt.


søndag 12. oktober 2014

Brosmetind - solen flirter




Søndag ettermiddag. Koser meg i nysofaen med kaffe, nyheter, youtubevideoer med fagrelatert innhold, mens sola skinner og lokker utenfor vinduet. Jeg titter ut og har bestemt meg for å ikke stresse med tur idag. Jeg vil "bare" gjøre akkurat det jeg har lyst til og nå er det å sjekke retorikkvideoer. En av mine pasjoner.

Lytter. smiler. Han er god. Foreleseren. Må flytte meg litt i sofaen for sola skinner rett inn i ansiktet. Den står over Fløya. Får suget i magen. Tursuget. Ser tilbake på videoen. Blir fanget. Lytter. Smiler. Er interessert, engasjert. Sola tar meg igjen. I ny vinkel inn vinduet. Jeg flytter hodet så sola skinner kun på vidussprossen midt mellom glassene. Trykker på returknappen. Mistet noe, hørtes interessant ut. Så varmt det ble. Sola er varm. 

Sitter i bilen :) Med sekk og litt varmt tøy. To brøskiver og en flaske med vann og et par energitabletter. Når jeg går tom, går jeg fryktelig tom. Turen er alt for viktig til å bli ødelagt av ubalansert energi. Ja, tur ble det! Også idag!! Klarte ikke la dagen gå fra meg uten. Sola klarte det! Men klokka ble to :)

Johooooooo, suser gjennom ukjent landskap med bilen. Musikken er på. 1 time å kjøre. Søkte på nett etter gode turer. Jeg blir kjent. Ser fjordene, fjellene, smale veier, humpete veier. De blir enda smalere. Og til slutt bare grus. Herlig!!! GPS-en sier: "du er fremme ved målet ditt". Elsker utviklings-dippeduppene våre! Der er parkeringsplassen, med flere biler. Det må være her. Jeg spør barnefaren for å være sikker. Jada, her er det. Stien er tydelig.



Kjenner gleden sprenge og sprudle. For et liv!! For en glede!! Går det ann??? Dette er the one and only akkurat nå. Sender en rask sms til ei venninne for å si hvor jeg er. Blir nervøs når jeg drar alene uten å ha sagt hvor jeg er. Tenk om ingen skulle vite dersom jeg gikk meg bort eller tåka kom. Herregud!! Men slik er det. I dag. Kanskje en dag...

Sekken er lett, påkledningen perfekt. Savner kun hanskene mine. Men det går bra. Etter god oppstart, småjogger jeg. Yr. Glad. Har lyst å omfavne hele fjellet :) ta det inn med alle sanser. Rulle meg i den. Men behersker meg. Tenker på Anita. Like tullete glad i mye. Vi hadde nok ropt hadde vi vært sammen. Føler meg komplett og heldig. 



Puster og peser og er glad jeg er alene idag. Lar pusten pese og kjenner at kroppen har det godt. Ser en og annen familie på tur. De små tassene tasser godt opp fjellsiden. Flotte familier. Tar ungene med seg. 

Jeg blir varm. Etterhvert svett. Burde tatt ull underst. Mot toppen blåser det og det blir kaldt innerst. Vet jo det. Leter alltid etter antall og klesstoff som passer best til hvilken type tur :) Den røde ulltrøya dras opp av sekken. Halvhanskene også. Jubler litt høyt for meg selv. Har egentlig lyst å rope ut, men det får holde med et ihaaaaaaaaaaaaaaaa! Smiler bredt. Det vekker ikke oppsikt i allefall. Nyter i fulle drag. Får assosiasjoner til Gjævers film "Mot Naturen"... bare at jeg ikke har dårlige tanker å drasse på. 

Spør det unge parret på toppen om de vil ha et av bildene jeg tok av toppen. Far og sønn stod på toppen. Med rød jakke og blå jakke. Flotte toppbilder der fjellet stuper ned i vannet. To små prikker øverst. De blir glade. Begge to forskere. En danske. En svenske. I Tromsø. Olje. Is. Miljø. Polarinstituttet. Hyggelig møte. Selvsagt gikk praten om hva som ble viktig med sønnens dobbeltspråk og lesing når de får høre mitt arbeidsliv. Jeg får mange historier slik. Stort sett alltid en historie. Det er fint. Det bekrefter det jeg tenker. Og jobber med. Om lesing.

Både forskerparret og et barnløst par snakker om dørstokken for å komme seg ut. Det sporty forskerparret overtalte den dobbeltspråksnakkene sønnen som helst ville være hjemme med kompisen sin. De barnløse løp jeg forbi på vei opp. De nådde målet da jeg var klar for nedtur. Etter å ha spist. Etter å ha prata. Etter å ha knipset mere bilder. De smilte. Var glade. Og andpustne. Og runde. Han hadde løpt opp fjellet en gang pr uken tidligere. I Lofoten. Nå hadde han ondt i Lysten. Heldig var han som hadde fruen som pushet :)


- Hvordan staver man kjærlighet, spurte Nasse Nøff
- Man staver ikke kjærlighet, man føler den, svarte Ole Brum




tirsdag 9. september 2014

Finnmark - Padletur, bursdagsfeiring og testing av Prokamera

Endelig!! En flott gave testes. Pro-camera :)

Vi har planlagt en todagers tur i nydelig sommervær. Anita har bursdag og den feires med god mat, gode venninnesamtaler, boblevann og natur. Kan knapt bli bedre.

Kajakkene er pakket med telt, mat, sovesaker og ekstraklær. Det er det som er så fantastisk med kajakkliv. De rommer mye om du har greie nok størrelse på skottene. Skott er et godt poeng om du er ute etter å kjøpe kajakk som får med seg turutstyret ditt.



søndag 4. september 2011

Heksebrenning, demokrati og Vardø

Nord-Norge har godattraksjonene :))

Vardø har èn av de 28 kuleste turistattraksjonene i verden!!






   
"Vi hadde det så mye bedre før i tia" er jo et stort feilutsagn. Hva var så mye bedre før???? Sett i stor sammenheng, ikke i enkeltelementer.

Idag har vi, i de fleste land, en velferd, et demokrati og en teknologi jeg bare elsker! Alt man har tilgang til og på, alle mulighetene... de er nesten ubegrensede!!

Også her, som alltid, må man gjøre sine etiske og praktiske valg. Men de ERder, mye mer enn tidligere. Å gjøre valg er kanskje viktigere enn tidligere, være kritisk. Hva er viktig å passe seg for så man ikke blir avhengig og sittende, hva trenger JEG, hva skal jeg prioritere, hva skal mine barn få, hva er lurt, veier og balanser osv osv. Valgene er på hundretalls, men sett i sammenheng med FØR. Hva var bedre???

Demokratiet gjør at vi står rimelig fritt til å gjøre, mene og diskutere åpenntlyst det meste vi har lyst til... har ikke alltid vært sånn... Hekseprosessene - i Vardø ble ca 40 % av landets 307 henrettelser gjort!

Innsiden av heksemonumentet Steilneset minnested i Vardø.
Flere bilder av heksemonumentet i Vardø

lørdag 3. september 2011

Betrakning - Jeg er forelska!

Hvorfor GRÅ hverdag???
Hvorfor holder vi ved at hverdagen er grå?? Og hva med blåmandag? Dårlige dager gis farger, altså. Triste, tunge dager, liksom.

Som man reder ligger man, sies det. Det må vel gjelde begge veier, da? Ikke bare i negativ retning. Eller? ... kan man ikke si; uka har vært som en regnbue?? Full av herlighet :))) Kanskje litt svulstig og barnslig, uvant.

Har i mange, mange år bestemt at hverdagene mine jammen skal være like gode som feriedagene mine. Jeg nekter å leve bare for de stusselige feriedagene i året. Det blir for trist, for mange dager som sklir bort i "grå dager".

Så...i mitt hodet, handler det om valg. Valg av tenkemåte, valg av reaksjonsmåte, valg av jobb, valg av venner, valg av mat, valg av aktiviteter. Alt handler om valg!! Innenfor rammen der man kan velge, vel og merke.

Man velger hvordan man retter oppmerksomheten sin mot alskens ting, ikke sant. Negativt, positivt eller likegyldig. Man velger hvordan man reagerer på ting. Negativt? Positivt? Likegyldig? Det styrer man helt fint selv :)

Jeg innbiller meg at mange har lettest for å tenke negativt om mangt. Det er lettere. Det er lett å snakke om de dårlige sidene til mennesker (usikkerhet??) istedet for styrkene, man blir frustrert over systemer, service, væremåter, rot, seinhet og henger seg mest opp i dem. Hvem er det som blir frustrert og får en frustert hverdag da? Du eller dem andre? Likens hvis du har fått masse ros, men èn liten kritikk. Hva tenker du på og hvordan tenker du på det???

Men vi er jo heldigvis skrudd sammen sånn at vi kan velge :))) Heldigvis og takk for det!!! Ingen diktatur i vår måte å tenke på :))) Vi velger selv...

"Jeg er en livskunstner - mitt kunstverk er mitt liv" - Jeg er forelska i kunstverket ;)