tirsdag 6. januar 2015

Fra fjellstue til fjellstue over Finnmarksvidda - med stemningsvideo :)


Finnmarksvidda, rett og slett!






Nytt eventyr, nye barrierer, nye erfaringer. En fantastisk flott skitur over Finnmarksvidda med verdens herligste turjenter. 4 dager og 3 overnatninger i betjente fjellstuer med et aldeles flott vertskap, herlige gjester og ikke minst egen gjeng med godt humør. 

Mer detaljer og informasjon om turen i forrige blogginnlegg.




Høytlesning på turen er et must :)


Å dele noe på våre turer er fint. Det være seg en liten overraskelse, et spørsmål, en historie, en rett, en kultur...


Min lille deling, en anekdote om refleksjoner og tanker om livet, litt enkel livsvisdom kanskje...


En båt la til kai i en liten meksikansk landsby. En amerikansk turist komplimenterte en meksikansk fisker for den fine kvaliteten på fisken hans og lurte på hvor lang tid det tok å fange fisken.
"Ikke særlig lenge" svarte meksikaneren
"Men hvorfor var du ikke lenger ute og fisket mer?" spurte amerikaneren.
Meksikaneren forklarte at den lille fangsten var mer enn nok til å dekke hans og familiens behov.
Amerikaneren spurte om hva fiskeren gjorde med resten av tiden sin.
"Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna mine og tar en siesta med min kone. Om kveldene drar jeg inn til landsbyen og treffer mine venner, tar et par glass øl, spiller gitar og synger noen sanger. Jeg har et rikt liv".
Amerikaneren ble ivrig. "Jeg har en MBA fra Harvard og jeg kan hjelpe deg! Du burde begynne å fiske lengre hver dag og selge den ekstra fangsten. Med fortjenesten du da får kan du kjøpe deg en større båt".
"Og etter det?" spurte meksikaneren.
"Med pengene den store båten vil gi deg kan du kjøpe en andre og tredje båt inntil du har en hel flåte med trålere. Istedenfor å selge fisken til en oppkjøper kan du forhandle direkte med foredlingsfabrikkene og kanskje til og med åpne din egen fabrikk. Da kan du flytte fra denne lille landsbyen til Mexico City, Los Angeles eller til og med New York og derfra kan du styre ditt enorme nye konsortium".
"Hvor lang tid vil det ta?" spurte meksikaneren.
"Tyve, kanskje femogtyve år," svarte amerikaneren
"Og etter det?"
"Etterpå? Vel min venn det er da det begynner å bli virkelig interessant" svarte amerikaneren smilende. "Når businessen blir virkelig stor kan du begynne å spekulere i aksjer og tjene millioner".
"Millioner? Virkelig? Og etter det?" spurte meksikaneren.
"Etter det kan du pensjonere deg, flytte til en liten landsby ved kysten, sove lenge, leke med barna dine, fiske litt, ta en siesta med din kone og nyte kveldene sammen med vennene dine."
.............................................................................         
      
Cecilie motiverer med sitt tursmil og energi :) 


Sola skinte og været var med oss hele veien. Siste bakken fikk vi kjenne på noe vind slik at vi kunne føle at vi faktisk hadde hatt litt vær :) :)





Tenk at noe så enkelt, kan være så vakkert!




Ikke mange scootere i løypa, men helt greit og ganske så sikkert i grunn i fall noe skulle skje.

 Min herlige datter hiver seg med på påsketur over vidda. Om hun hadde villet, hadde hun nok brukt mindre tid enn det vi gjorde på turen. Sprek, rask ungdom og kanskje mer sulten på tempo enn vi med flere år på oss, gjør meg imponert og stolt av henne. Og lykkelig over at vi kan dele slike turer :)








Ingen kommentarer: