Konsert i Kirkenes - Fanteflokken!

Fanteflokken, et suverent band fra Oslo (og Pasvik) spiller på Ritz i kveld.

Hør på navnet;...fanteflokken... :) Et sus av frihet og rooths klinger i navnet. Har på forhånd lest at de jazzer opp musikken sin...når jazz nevnes, er jeg på pletten.

Du store min for en fart og for et rytmeeldorado når gutta spiller. Vi sitter på Ritz, midt i Kirkeneslokalet i de dype, myke, sorte skinnstolene med hver vår pils og masse nachos og forventningen er åpen og spent.

Vi tar imot musikken til 4 røffe karer i avlapped atitude og glemmer hele nachosen. De trakterer 11 ulike instrumenter; trekkspill, trommer, tverrfløyte, og didjeridoo, høres urtøff ut , flere ulike gitarer, samisk sjamantromme, el.orgel og et fløyteorgel (beklager min dårlige musikkinstrumentkjennskap)... og for et gyselig herlig reportoar! De er ikke mye avslappet når de spiller, men gir ALT i herlig tempo!!!

Deres samiske tilbehør gjør hele konserten hel. Med strupesang og sjamantromme ble jeg dratt med ut på fjell- og viddetur. Nydelig!

Musikken er en lett blanding av norske folkeviser og samisk art som er jazzet opp og i tillegg har sitt eget internasjonale preg når trekkspillet, trommene og de ulike fløytene trekkes fram. Selv kaller de sjangeren for folkrock og rallarjazz. Mine assosiasjoner går til Gotan project som spiller latinamerikansk tangomusikk med råe rytmer særlig når trekkspillet høres. Wow!! Jeg nevner flyktig i en facebookmelding disse assosiasjonene, et band vår lokale del av bandet kjenner til og undrer om de skal trekke mer inn i egen musikk. Det hadde vært mer enn kult!

Padling opp langs munningen til Pasvikelva

Pasvikelva flyter under Elvenesbrua.

Da var siste dagen av vårt padlekurs igang som Dag holder. Har padlet i noen år, men kun på lykke og fromme uten teknisk kunnskap om sikkerhet eller bølgekraft.

Regnet kom i bølger av smådusk, opphold og regn rett og slett. Lynet møtte meg i Småbåthavna og tordnet buldret tøft mellom fjellene. Yr-dott.no hadde tidligere fortalt at regnet skulle bli erstattet av sol og finvær etterhvert, så dette ble nok bra.

Jeg lette meg fram til Turlagets brakke som jeg for første gang besøkte. Har fått tildelt nøkkel så kajakk og utstyr kan brukes fritt. Båtlivet her nede ved fjordkanten er lite, men bedagelig. Ser folk som styrer med båtene sine, store, små, og lekre. Et bedagelig liv, der tau blir kveilet og båter blir vedlikeholdt.

Jeg får hyggelig hjelp til å finne fram og ser at turlaget har hvertfall fire flotte kajakker, årer og tørrdrakter til låns.

Hele familien til Dag er med, en kompis av husets eldste som forøvrig begge er mine fantastisk levende skoleelever og en fra kurset er med på dagens tur. Jeg får se min første kajakk-limosin som tar tre personer. Guttene er tøffe og gleder seg.

Vi skal opp Pasvikelva fra Småbåthavna. Har hatt lyst på denne turen i flere år, men har ikke tatt iniativ selv av bedagelige årsaker. Har ikke takgrind eller tilhenger og skal spare alle for flere late unnskyldninger. Men nå er vi igang. Regnet kommer i bølger på vei opp og lager flotte hull og sprett i vannet innimellom. Det er vindstille og jeg nyter hvert øyeblikk.

Vi møter masse ender og andre fugler, et lite fuglefjell der småmåkene klorer seg fast på små hyller, vi drar bort til Trifonhulen, padler under brua ved der det gamle tømmermotaket en gang var, forbi Elvenesparken som skoleelevene i Kirkenes restaurerte og forbi alle de små laksehyttene og til slutt opp mot den russiske grensen som stopper oss. Hadde vært spennende å padlet helt opp til demningen og kirka, men må nøye oss med å se den på avstand.

Halveis oppover slutter regnet og elva blir blikkestille. En flott, flott tur. Gleder meg allerede til neste.

Laksehyttene

Betraktning - liten tue kan velte stort lass

Etter en lang og arbeidsfull vinter, har vi endelig tatt sommerferie! Studier, jobb og familieliv i et sammensurie i vinter gjør sommeren til en ubeskrivelig herlighet :) Skal bestrebe meg på å ikke ha en eneste MÅ-ting i alle disse herlige friukene.

Sitter idag på verandaen og drikker min "helgefri-cappucino" med ekstra mørk kaffi i for å få god kaffesmak. Solen har valgt å titte frem akkurat nu og de vinterhvite leggene legges fram.

Mens jeg sitter og filosoferer hva dagens gjøremål skal være, observerer jeg en trost som stadig hastig flyr inn i toppen av mitt nåletre rett foran meg. Frem og tilbake, frem og tilbake. Og der, på en av turene sine, ser jeg munnen, eller nebbet som det må kalles, er full av levende makk. Makkene krøller og snor seg i alle retninger, men holdes med fast grep av trostemor. For når trosten nå flyr til tretoppen min, skjerper jeg sansene. Og jammen hører jeg de tynne barneskrikene når mor kommer hjem. Fine, små, vibrerende tynne lyder som forteller at her har jeg en hel familie rett foran nesen min. Jeg reiser meg og lener meg utover verandaen med forventning om å se reiret og blir belønnet med konturene av flere små hoder som strekker seg etter de krøllende og sprellende makkene som nå blir god føde. Får nok noen fine morgener med kaffen og trostefamilien fremover.

Og jeg som skulle kappe toppene på alle de overvokste trærne mine i disse dagene!! Med smil konstaterer jeg at et MÅ-mål er veltet og uaktuell for denne stund.